Alle artikler
matsvinn
kjøleskap
bærekraft

Slik unngår du matsvinn hjemme: 12 enkle grep som virker

Matbokser-redaksjonen 17 min lesing Sist oppdatert 20. november 2026Publisert 16. juli 2026
Slik unngår du matsvinn hjemme: 12 enkle grep som virker – Matbokser.no

Kort oppsummert

Matsvinn hjemme reduseres mest effektivt ved å gi hver råvare et planlagt måltid, holde en «spis først»-sone i kjøleskapet og bruke rester i ny form i stedet for å varme dem opp igjen.

Hva
Spiselig mat som kastes – rundt 40–45 kilo per person i året i Norge.
Hvorfor
Det er både en direkte utgift og unødvendig klimabelastning.
Hvordan
Planlegg måltid for hver råvare, organiser kjøleskapet, frys i porsjoner og gjenbruk rester i nye retter.
Når
Gjør lagersjekken før hver handletur og restegjennomgangen midt i uken.
Hvem passer det for
Særlig barnefamilier, der porsjonene varierer mest fra dag til dag.

Mesteparten av matsvinnet i Norge skjer hjemme hos oss, ikke i butikken eller produksjonsleddet. Tall fra Miljødirektoratet og Matvett viser at en gjennomsnittlig nordmann kaster rundt 40 kilo spiselig mat hvert eneste år. For en typisk familie på fire utgjør dette over 160 kilo mat – verdier for mellom 8 000 og 12 000 kroner rett i søppelkassa. Hvis du vil ta grep om økonomien, ser du raskt at svinnkutt er det desidert raskeste grepet for å frigjøre tusenlapper i husholdningsbudsjettet. Leter du etter et rimeligere hverdagsgrep, fungerer smart planlegging som et billig alternativ til matkasse der du slipper dyre abonnementsgebyrer og porsjonssvinn.

Det gode med dette er at du selv har full kontroll. Ved å gjøre smarte endringer i hverdagen merker du det umiddelbart på både bankkontoen og samvittigheten. Det krever ikke at du må spise kjedelig mat; det handler bare om å bygge et system som fungerer i en hektisk hverdag.

Spar tid i hverdagen

Prøv Matbokser.no gratis

Få en ukeplan med middager og ferdig handleliste tilpasset deg på få sekunder.

Lag ukeplanSe Premium

Ingen bindingstid. Klar på under 1 minutt.

Hvorfor kaster vi mat?

De fleste kaster ikke mat fordi de ønsker det, men fordi hverdagen blir for hektisk eller fordi planleggingen svikter. De vanligste årsakene i norske hjem er:

  • Impulskjøp og manglende planlegging: Vi kjøper mer enn vi rekker å spise før det blir dårlig, ofte fordi vi handler på tom mage uten en ferdig sjekket handleliste.
  • Dårlig oversikt: Varer blir skjøvet bakerst i kjøleskapet og glemt bak nye innkjøp.
  • Misforståelse av datomerking: Vi tolker «best før» som en absolutt utløpsdato og kaster mat som er helt fin.
  • For store porsjoner: Vi koker for mye ris, pasta eller poteter uten å ha en plan for restene.
  • Feil oppbevaring: Frukt, grønt og meieriprodukter oppbevares ved feil temperatur eller i feil emballasje, slik at de råtner raskere.

Legg merke til at ingen av disse punktene handler om latskap. De handler om mangel på gode rutiner. Når du setter opp et enkelt system på kjøkkenet, går matsvinnet ned helt av seg selv.

12 grep mot matsvinn

Organiser kjøleskapet

1. Etabler en «spis meg først»-hylle: Sett varer som nærmer seg utløpsdato eller rester fra middagen i øyehøyde, slik at de er det første du ser når du åpner døren. Dette enkle grepet alene kan kutte husholdningens kasting av pålegg og middagsrester med opptil 30 prosent.

2. Bruk Fyll inn-metoden (FIFO): FIFO står for «First In, First Out». Sett nyinnkjøpte varer som melkekartonger og rømmebegere bakerst, og flytt de eldre varene lengst frem. Derved unngår du at en uåpnet Tine Rømme blir stående til den mugner.

3. Bruk gjennomsiktige oppbevaringsbokser: Det du kan se uten å åpne lokket, har betydelig større sjanse for å bli spist. Gjennomsiktige glass- eller plastbokser gjør at halvspiste boksbønner, tacokjøtt og salatrester umiddelbart blir synlige når sulten melder seg.

4. Merk restene med dato: Bruk maskeringstape og en sprittusj for å skrive dato og innhold på bokser du setter i kjøleskapet eller fryseren. Dette fjerner gjettingen om hvorvidt sausen er fra denne eller forrige uke.

Kjøp riktig mengde

5. Handle etter en plan: Lag en ukentlig oversikt før du går i butikken. Du kan enkelt sette opp en plan der råvarer overlapper, eller hente inspirasjon til hvordan du setter sammen en rimelig meny i en januar-ukesmeny på budsjett for å spare penger etter kostbare høytider. Dersom du trenger ekstra struktur på familiens måltider, finner du ferdige oppsett under våre ukesmenyer.

6. Velg løsvekt når du trenger lite: Dersom du bare trenger én gulrot til en spesiell saus eller to sjalottløk, kjøp i løsvekt fremfor å kjøpe storpakker på 1 kilo. Se etter middagsretter hvor grønnsaker kan tilpasses eksakt etter vekt.

7. Porsjoner og frys direkte: Frys ned halve pakken med brød, kjøttdeig eller pølser med en gang du kommer hjem dersom du vet du ikke skal bruke alt i løpet av to dager. Å dele en pakke med 400 g kjøttdeig i to flate 200 g-porsjoner i fryseposer koster deg to minutter, men redder råvarer for 40–50 kroner hver gang.

Bruk sansene, ikke bare datoen

8. Lukt, se og smak: «Best før» gjelder kvalitet, ikke mattrygghet. Yoghurt, rømme, egg, melk og hardost som Norvegia eller Jarlsberg er ofte helt fine uker etter datoen. Unntaket er egg i Norge, som har 28 dagers stempel fra pakking på grunn av EU-regler, men i norsk kjøleskapstemperatur holder de seg tipp topp i flere måneder.

9. Respekter «siste forbruksdag»: Produkter merket med «siste forbruksdag» (f.eks. fersk kyllingfilet, kjøttdeig og fersk torskefilet) må spises eller fryses innen datoen av hensyn til bakterievekst og mattrygghet.

Følgende tabell viser hvordan du skiller mellom de to merkeordningene i praksis:

MerkingTypiske matvarerBetydningHva gjør du etter dato?
Best førMelk, rømme, yoghurt, egg, ost, mel, pasta, hermetikkProdusentens garanti for topp smak, lukt og konsistens.Se, lukt og smak. Ofte spiselig dager, uker eller måneder etter.
Siste forbruksdagKjøttdeig, fersk kylling, rå fisk, upasteuriserte varerGrense for helsemessig trygghet og bakterievekst.Må ikke spises. Frys ned varen *før* datoen utløper dersom den ikke brukes.

Lag riktige porsjoner

10. Mål opp tørrvarer: Bruk et litermål eller en kjøkkenvekt. En god tommelfingerregel for tørr pasta er 80–100 gram per voksen og 50–60 gram per barn. For ris holder det som regel med 60–75 gram tørr ris per person. Ved å veie opp tørrvarene unngår du at litervis med kokt spagetti havner i søpla.

11. Ha én fast restedag i uken: Sett av torsdag eller fredag til «tøm kjøleskapet»-middag, hvor alt av smårester forvandles til et felles måltid. Har du tørre rester fra kvelden før, kan du enkelt forvandle dem til skolemat – les gjerne hvordan du går fra høstgryte til matpakkesnurrer for å løse lunsjen uten ekstra innkjøp.

12. Server fra kjelen: Sett kjelene på benken i stedet for å sette alle fatene på bordet. Mat som står på benken holder seg bedre for gjenbruk enn mat som har stått på middagsbordet og blitt pirket i eller avkjølt i romtemperatur over lang tid.

Eksempel: Ukesmeny med innebygget gjenbruk av råvarer

For å unngå matsvinn i praksis er trikset å planlegge måltider som bruker samme baseingredienser utover i uken. Nedenfor ser du hvordan én storpakke gulrøtter (1 kg), én boks Tine rømme (3 dl), 400 g Prior kyllingkjøttdeig og en kjele med kokt ris gjenbrukes sømløst i en familie på fire:

DagHovedrettRåvarer som gjenbrukesHva hindres fra å bli svinn?Estimert sparte kroner
MandagBakte rotgrønnsaker med laksGulrøtter, poteter, rømmedressBruker 300g gulrøtter og 1 dl rømme fra ukespakken.25 kr
TirsdagKylling i karri med ekstra risGulrøtter, risKoker 150g ekstra tørr ris (blir 400g kokt ris til onsdag).20 kr
OnsdagFried Rice med egg og grøntKald ris fra tirsdag, slitne gulrøtterBruker opp tirsdagsrisen (400g) og 200g gulrøtter samt 3 egg.45 kr
TorsdagMexikansk grateng med kjøttdeigRømme, taco-rester, kjøttdeigBruker resten av rømmeboksen (2 dl) og 200g stekt kjøttdeig.55 kr
FredagGrønnsakssuppe med krutongerRestpoteter, stivt kneippbrød, gulrøtterSiste 500g gulrøtter, 300g slitne poteter og 4 tørre brødskiver.40 kr

Trenger du også tips til å berge typiske sesongrester som ribbe og pølser etter høytidsfeiringer, kan du hente inspirasjon i guiden vår om rester av ribbe og pinnekjøtt.

Slik oppbevarer du de vanligste varene

Feil oppbevaring er en av hovedårsakene til at grønnsaker og meieriprodukter blir ødelagt for tidlig. Kjøleskapet bør holde en stabil temperatur på 2–4 °C. Mange har kjøleskapet stilt inn på 6–8 °C uten å vite det, noe som halverer holdbarheten på fersk melk og kjøtt.

Tabellen nedenfor viser optimal oppbevaring for vanlige matvarer:

MatvareOptimal plasseringIdeal-temperaturHoldbarhetstips
Melk og fløteNederst/midt i kjøleskapet2–4 °CUnngå kjøleskapsdøren der temperaturen svinger mest.
Kjøttdeig & fersk fiskNederst i kjøleskapet (kaldest)0–2 °CBør tilberedes eller fryses innen 1–2 dager etter kjøp.
Brød og bakverkRomtemperatur i brødboks18–20 °CAldri i kjøleskap (da stivner stivelsen og brødet blir tørt). Frys i skiver.
Poteter og løkMørkt, tørt og kjølig svalt rom8–12 °COppbevares adskilt. Løk skiller ut gasser som får poteter til å gro.
TomaterKjøkkenbenken i romtemperatur15–20 °CMister smak og blir melete dersom de ligger under 8 °C.
BananerFruktfat (unngå direkte sol)14–18 °CHoldes unna epler, da epler skiller ut etylen som fremskynder modning.
Friske urter & salatGrønnsaksskuff i lufttett boks2–4 °CLegg et fuktig tørkepapir i boksens bunn for å bevare spensten.
HvitostMidt i kjøleskapet2–4 °CPakkes i matpapir eller egen plastboks, ikke surret stramt i plastfolie.

Restemal: fire måter å bruke opp alt på

Nesten alle grønnsaks- og kjøttrester kan forvandles til et velsmakende og fullverdig måltid dersom du bruker en av disse fire grunnmodellene.

1. Restegrateng eller pai

Har du kokte poteter, grønnsaker eller litt skinke/kylling til overs, er en grateng løsningen:

  • Oppskrift (4 porsjoner): Kutt 400 g blandede rester (kokte poteter, brokkoli, stekt kylling eller skinke) i jevne terninger og fordel i en ildfast form smurt med 1 ts smør. Visp sammen 4 Prior egg, 2 dl Tine melk, rømme eller matfløte, 1/2 ts salt og et lite dryss kvernet pepper. Hell eggeblandingen jevnt over formen. Topp med 100 g revet osteskorper (f.eks. Norvegia eller Jarlsberg). Stekes midt i ovnen på 200 °C over- og undervarme i 25–30 minutter til eggeblandingen har stivnet helt og toppen er gyllenbrun.
  • Allergitips: Bytt ut kumelk med usøtet Gryr havre- eller soyadrikk for melkeallergikere. Du kan tilpasse alle oppskrifter automatisk ved å opprette en egen tilpasset matprofil.
  • Budsjettips: Bruk opp tørre brødsmuler eller knust knekkebrød på toppen sammen med osten for ekstra sprøhet uten å kjøpe strøkavring.

2. Fried Rice (stekt ris)

Gårsdagens kalde, kokte ris er langt bedre egnet til steking enn nykokt ris, fordi stivelsen har satt seg slik at kornene holder seg adskilt i pannen.

  • Oppskrift (4 porsjoner): Varm 1 ss nøytral rapsolje i en vid stekepanne eller wok på middels høy varme. Fres 1 finhakket gul løk og 150 g finsnittede slitne gulrøtter i 3 minutter. Ha i 400 g kald, kokt ris og 100 g frosne erter. Stek under omrøring i 4–5 minutter til risen er glovarm. Tilsett 2 ss soyasaus og 1 ts sesamolje. Skyv risen ut til sidene så midten av pannen blir bar. Knekk inn 2–3 Prior egg, rør dem kjapt sammen i midten til de begynner å stivne, og vend dem deretter sammen med risen.
  • Barnetips: Tilsett terninger av Gilde grillpølser eller kokt skinke. Server gjerne med mild agurkstenger ved siden av, slik at barna får sprø elementer de kjenner igjen.

3. Fyldig restesuppe

De fleste rotgrønnsaker, som slitne gulrøtter, blomkålbuketter og sellerirot, blir til fantastiske suppeopplevelser.

  • Slik gjør du det: Fres 500 g blandede grønnsaker i 1 ss smør, hell på 8 dl vann og 2 terninger grønnsaksbuljong. La koke møre i 15 minutter. Kjør glatt med en stavmikser, og rør inn en skvett kremfløte eller rømme som synger på siste verset.
  • Sesongtips: Om høsten kan du bruke gresskar- og rotfruktrester, mens du om våren kan bruke stilker fra friske urter og aspargesstumper. Lær mer om råvarer i sesong på vår side om sesongbaserte matvarer.

4. Frittata eller omelett

Egg er den ultimate matsvinn-redderen fordi det binder sammen nesten hva som helst.

  • Slik gjør du det: Visp 6 Prior egg med 4 spiseskjeer vann eller melk. Fres trette paprikabiter, en halv pølse og noen slitne spiseklare tomater i pannen. Hell over eggeblandingen og la den stivne på lav varme under lokk i 10–12 minutter.

Næringsinnhold og økonomisk estimat for de fire restemalene (basert på 4 porsjoner):

RestemalKalorier per porsjonProtein per porsjonRåvareverdi reddet fra svinnPris per porsjon
Restegrateng / pai420 kcal22 gca. 65 kr16 kr
Fried Rice380 kcal14 gca. 45 kr11 kr
Fyldig restesuppe290 kcal8 gca. 50 kr12 kr
Frittata / omelett340 kcal19 gca. 55 kr14 kr

Fryseren er verktøyet, ikke lageret

En fryser fungerer kun som matsvinn-redder dersom du har system og bruker innholdet løpende. Mange opplever at mat blir liggende i fryseren i flere år til det må kastes på grunn av fryseskader og harskning.

Følg disse tre gylne reglene for fryseren:

  • Klar merking: Merk alle poser og bokser med innhold og dato ved hjelp av frysetape. Magert kjøtt holder i 6–12 måneder fra frysing til bruk, mens fet mat (som kjøttdeig med høy fettprosent eller laks) bør brukes innen 3 måneder.
  • Porsjonstilpassing: Frys ned mat i porsjoner som passer husholdningens størrelse (f.eks. pakker på 200 g eller 400 g kjøttdeig). Flat ut posene før innfrysning – da tines de på en brøkdel av tiden og tar mindre plass.
  • Fast fryserdag: Sett av én dag hver uke eller annenhver uke hvor middagen utelukkende baseres på det som finnes i fryseren.

Hva sparer du på å kaste mindre?

Å kutte matsvinnet har en umiddelbar og målbar effekt på familiens økonomi. Tabellen under viser anslått årlig innsparing for en husholdning på fire personer ved å gjennomføre systematisk svinnredusering:

KategoriNormalt årlig svinn (verdi)Potensial med enkle grepÅrlig innsparing
Brød og bakverk2 500 krFrys i skiver, bruk brødrister1 800 kr
Middagsrester3 500 krBruk restemaler og porsjonskontroll2 800 kr
Frukt og grønnsaker2 200 krRiktig lagring og suppekok1 500 kr
Meieri og pålegg1 800 krBruk sansene, frys osteskorper1 200 kr
Totalt10 000 krSystematisk svinnkutt7 300 kr

Ved å kombinere disse tiltakene kan en husholdning spare tusenvis av kroner hvert år uten at det går ut over matkvaliteten.

Kom i gang på én uke

Du trenger ikke å endre alle vaner over natten. Følg denne sjvdagers-planen for å bygge varige rutiner:

  • Dag 1: Rydd kjøleskapet, sjekk temperaturen (skal være 2–4 °C) og etabler en «spis meg først»-hylle.
  • Dag 2: Sett frem en egen beholder på benken der du legger alt spiselig matsvinn gjennom uken for å kartlegge forbruket.
  • Dag 3: Gå gjennom tørrvarelageret og krydderhylla. Merk alt som er åpnet.
  • Dag 4: Ha fokus på fryseren – tin opp noe som bør brukes og planlegg en middag ut fra det.
  • Dag 5: Lag en «tøm kjøleskapet»-rett ved å bruke en av restemalene beskrevet ovenfor.
  • Dag 6: Sett opp neste ukes plan basert på ingrediensene du allerede har i skap og kjøleskap.
  • Dag 7: Se over beholderen fra Dag 2. Noter hvilke 3 matvarer dere kaster mest av, og tilpass neste ukes innkjøp etter dette.

Slik hjelper smart teknologi deg med å stoppe svinnet

Moderne digitale verktøy gjør jobben med å holde oversikt betydelig enklere. Med verktøy fra Matbokser slipper du å lure på hva du skal bruke den halve boksen med rømme eller de tre gulrøttene til.

  • Pantry (Matlager-skann): Skann matvarene i skapet eller kvitteringen med mobilen. Systemet holder automatisk orden på tørrvarer og ferskvarer slik at du vet nøyaktig hva du har på lager før du handler. Du kan lese mer om hvordan vi jobber med helse og ernæring for å sikre at svinnkutt skjer på en trygg og næringsrik måte.
  • AI-ukesmeny og AI Matcoach: Generer middagsplaner tilpasset familiens allergier, helsemål og råvarer du allerede har på lager. AI Matcoachen gir deg konkrete ernærings- og restetips tilpasset familiens behov.
  • Family Insights: Få en helhetlig variasjons-, helse- og treffscore som viser nøyaktig hvor balansert familien spiser, og hvor mye svinn dere unngår hver uke.

Regn ut ditt eget matsvinn

En svinnanalysator trenger ikke å være avansert. Den enkleste og mest effektive metoden kalles «posetrikset»:

1. Ha en blank plastpose liggende på kjøkkenbenken i 7 dager.

2. Hver gang noen i familien kaster spiselig mat (brødskiver, en halv banan, middagsrester, skvetter av yoghurt), legger dere det i posen i stedet for i matsøppelkassa.

3. På dag 7 veier dere posen på en kjøkkenvekt og tar et bilde av innholdet.

Hvis posen veier 1,5 kg på en uke, tilsvarer det 78 kg matsvinn på et år. Bildet du tar gir et øyeblikkelig bilde av familiens svinnsyndere, noe som gjør det drastisk enklere å gjøre målrettede innkjøpsendringer.

De tre store synderne, og løsningen

Norske husholdninger kaster mest av tre spesifikke matvaregrupper. Her er de mest effektive grepene for å stoppe svinnet på akkurat disse:

1. Brød og bakverk

Brød er den største enkeltfaktoren i norske søppelkasser.

  • Løsning: Skjær opp hele brødet i butikkens skjæremaskin. Frys ned brødet i mindre poser med 6–8 skiver i hver. Ta ut kun det du trenger om morgenen eller legg frosne skiver direkte i brødristeren. Har du tørt brød? Lag krutonger ved å terne brødet, vende bitene i 2 ss olivenolje og litt hvitløkspulver, og steke på 180 °C i 10 minutter.

2. Friske grønnsaker og salat

Salatposer blir fort slappe og grønnsaker glemmes i grønnsaksskuffen.

  • Løsning: Kjøp hele salathoder fremfor ferdigkuttede poser i plast, da hele hoder holder seg betydelig lenger. Slappe gulrøtter, stangselleri og reddiker blir som nye dersom du kutter dem opp og legger dem i et iskaldt vannbad i kjøleskapet i 30 minutter.

3. Meieri og yoghurt

Rømme, kremfløte og yoghurt kastes ofte så snart datoen er passert.

  • Løsning: Bruk rømme- og yoghurtskvetter i vaffelrøre, pannekakerøre eller i gjærbakst. Fløte som nærmer seg datoen kan fryses ned i isbitformer og slippes rett inn i sauser eller supper senere.

Matsvinn i barnefamilier

I hjem med små barn er tallerken-svinn en stor utfordring. Barns matlyst svinger fra dag til dag, og ofte blir store mengder mat liggende igjen på tallerkenen etter måltidet. Mat som har vært berørt på en tallerken kan sjeldent tas vare på av hygieniske årsaker. Dersom kresenhet gjør det vanskelig å planlegge fellesmiddager, kan du sjekke ut våre tips til ukesmeny for kresne barn med AI-planlegging.

Slik reduserer du tallerken-svinn fra barn:

  • Server små startporsjoner: Gi barnet heller én pølse og én potet først, og la dem heller spørre om påfyll to eller tre ganger.
  • Bruk mindre tallerkener: En liten porsjon ser raus ut på en assiett, mens den ser stusselig ut på en stor middagstallerken.
  • Skill komponentene: Mange barn misliker at maten blandes. Server saus, grønnsaker og kjøtt hver for seg. Det som blir liggende ubrukt i serveringsskålene på benken kan trygt settes i kjøleskapet og brukes i matpakken dagen etter.

Sjekkliste før du handler

Gjør det til en vane å gå gjennom denne sjekklisten på mobilen før du beveger deg inn i matbutikken eller bestiller matvarer på nett:

  • [ ] Har du sjekket innholdet bakerst i fryseren?
  • [ ] Hvilke varer i kjøleskapet må brukes i løpet av de neste 48 timene?
  • [ ] Er disse «må brukes»-varene lagt inn som ingredienser i ukesmenyen?
  • [ ] Har du sjekket tørrvarelageret for hermetikk, ris og pasta før du fører det opp på listen?
  • [ ] Kjøper du mengder tilpasset det faktiske antallet personer som skal spise hver enkelt dag?

---

Klar for å stoppe matsvinnet på alvor og spare tusenvis av kroner hver måned uten hverdagsstress? Registrer en gratis profil hos Matbokser nå, sjekk våre oversiktlige priser, og la vår AI-ukesmeny, smart-handleliste og Pantry matlager-skann rydde opp i kjøkkenhverdagen din!

FacebookWhatsApp

Ofte stilte spørsmål

Andre lurer også på

Hvor lenge holder middagsrester i kjøleskapet?

To til tre døgn ved høyst 4 °C. Kjøl ned raskt, oppbevar i tett boks, og varm gjennom til det damper før servering.

Hva kan man lage av rester fra middagen?

Kokte poteter blir potetlomper eller pannekaker, kjøttdeig blir tacofyll, grønnsaker blir suppe eller omelett, og ris blir stekt ris.

Kan man fryse ned mat som har vært i kjøleskapet?

Ja, så lenge maten fortsatt er fersk og har vært kaldt oppbevart. Frys i porsjoner og merk med innhold og dato.

Hvilke matvarer kastes oftest?

Brød, ferske grønnsaker, middagsrester og meieriprodukter – alt sammen varer som lett blir liggende bakerst i kjøleskapet.

Hvordan vet man om maten fortsatt er trygg?

«Best før» handler om kvalitet – bruk lukt, utseende og smak. «Siste forbruksdag» på fersk fisk og kjøtt skal derimot alltid følges.

Nyttig videre

Oppskrifter til denne menyen

Ferdige oppskrifter fra oppskriftsbanken – klikk deg inn for ingredienser, fremgangsmåte og næringsinnhold.

Se alle oppskriftene

Les mer om samme tema

Om forfatteren

Matplanlegging og ernæring

Matbokser-redaksjonen – Vi skriver om middagsplanlegging, matbudsjett og hverdagsmat for norske familier, og tester rådene i vår egen AI-matplanlegger.

Vil du slippe å planlegge selv?

Matbokser lager ukesmenyen og handlelisten for familien din på 30 sekunder.

Lag gratis konto