Matbudsjett er lett å sette og vanskelig å holde, fordi utgiftene skjer i små drypp: en ekstra tur i butikken, noe som blir dårlig, en middag som ble til pizza. Kontroll begynner med å vite hva uka koster før du handler.
Sett beløpet i kroner. Ukeplanen bygges rundt det, ikke omvendt.
Handlelisten viser estimert kostnad per vare og totalt for uka.
Råvarer gjenbrukes på tvers av måltider, slik at ingenting kjøpes til bare én rett.
Én sortert handleliste i uka reduserer impulskjøpene betydelig.
Matlageret holder styr på hva som allerede står i skapet, så du ikke kjøper det igjen.
Velg ukebudsjett i preferansene, for eksempel 1 800 kroner for en familie på fire.
Ukeplanen lages innenfor rammen, og handlelisten viser hva den er anslått å koste.
Blir uka for dyr, bytter du et par middager til rimeligere alternativer og ser prisen falle med én gang.
Tre poster dominerer i de fleste husholdninger: matsvinn, impulskjøp og ferdigmat kjøpt fordi ingen visste hva middagen skulle være. Alle tre er planleggingsproblemer, ikke prisproblemer.
Når uka er bestemt og handlelisten er skrevet ut fra oppskriftene, kjøper du riktig mengde og slipper ekstraturene som koster mest.
Start med å se hva dere faktisk bruker i dag, ikke hva dere burde bruke. Trekk fra det åpenbare svinnet, og sett budsjettet 10–15 prosent lavere enn dagens nivå. Det er nok til å merke forskjell, men ikke så stramt at planen blir umulig å følge.
Når uka er planlagt og listen er skrevet, er matbudsjettet noe du styrer – ikke noe som skjer med deg.
Gratis å komme i gang. Ingen binding.